Er en rettslig angrepsvinkel mulig i klimaspørsmålene? spør høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, i en artikkel i magasinet Energi og Klima. Han holder oljefondets investeringer opp mot Grunnlovens miljøkrav: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. Eksistensen av slike overordnede rettsregler har vært underslått av myndighetene, mener han. «De etterleves ikke fullt ut i praksis, heller ikke når Statens pensjonsfond utland forvalter folkets midler.»
Medskyldig i farlig oppvarming
Ved blant annet å investere tungt i selskaper som utvinner kanadisk tjæresand, understøtter oljefondet slik virksomhet og blir medvirkende til miljøskader og store utslipp av CO2, med de konsekvenser dette har, skriver Lorentzen.
– Det er i dag realistisk å påregne en temperaturstigning på 3-4 grader Celsius i slutten av dette århundre, noe som innebærer en klimakatastrofe for store deler av Jordens befolkning. Norge er en viktig bidragsyter til denne utvikling, dels som produsent og eksportør av fossil energi og dels som investor gjennom Statens pensjonsfond utland.
Rettslige normer, etikk og miljø
Miljø og klima har en klar rettslig beskyttelse, gjennom Grunnlovens § 100b, som er et direkte resultat av arbeidet i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) fra 1987:
- Den gir hver og en av oss – «enhver» – en rett til et sunt miljø
- Myndighetene er pålagt å sikre miljøet også for kommende generasjoner
- Miljømessige konsekvenser utløser egne informasjons- og saksbehandlingskrav
Lorentzen stiller også spørsmål ved om oljefondets investeringer er i overensstemmende med lov om Statens pensjonsfond utland, der fondet skal «underbygge langsiktige hensyn». De etiske retningslinjene er for snevre, skriver han, når klimahensyn ikke inngår i det grunnlag som Etikkrådet håndhever.
Les Pål W. Lorentzens artikkel