Siden Statoil har mye av føringen i norsk økonomi, går norsk politikk i praksis inn for klimaendringer som vil være ødeleggende for framtidens generasjoner. Fortsatte investeringer i olje krever at klimapolitikken svikter, skriver universitetslektor Sven Åke Bjørke på bloggen sin «Undervisning for en bærekraftig utvikling». Økonomisk sett er det også risikabelt for et land som vårt å stå på bare ett stort ben. Norske bedrifter som kunne tatt over, tåler ikke det kunstig høye lønnsnivået og er på vei ut av landet. Det er dette som er hollandsk syke. Men hva gjør politikerne med pasienten som tilsynelatende er frisk?
På vei inn i en ny tid
Artikkelforfatteren mener at det kommende tiåret kan komme til å by på bl.a. følgende:
- Finland, Sverige, Danmark og Tyskland halverer sin oljeimport.
- Sol-, vind- og bølgekraft blir billigere enn kull- og olje.
- Hydrogen vokser raskt som ny energikilde.
- Batteriteknologien vil få flere gjennombrudd.
- Global oppvarming vil akselerere og konsekvensene bli stadig tydeligere.
- Standard boliger etter 2020 vil være aktivhus.
- Voksende flyktningestrømmer pga av klimaendringer og ressurskonflikter.
- Svekket norsk økonomi pga overinvestering i oljesektoren og manglende investeringer i andre sektorer.
Hvilke politiske parti er i denne situasjonen ansvarlige nok til å si at 250 000 oljebaserte arbeidsplasser er for mye for norsk økonomi? Subsidiene i form av statsgarantier, skatteletter, særordninger og andre insentiver for økt leting og utvinning må fases ut. De folkevalgte skal styre norsk økonomi, ikke Statoil. Vi må få flere ben å stå på. Fornybar energi, miljøvennlig prosessindustri, fiskeri, turisme, nanoteknologi, robotteknikk, grønn arkitektur, selvforsyning og høykompetanse i IKT er noen av de naturlige satsingsområdene for framtiden.