I august er James Hansen – Sofiepris-vinner, tidligere forskningsleder i NASA og ofte omtalt som verdens mest betydningsfulle klimaforsker, tilbake i Norge. Han er invitert av miljøvernministeren til Arendalsuka og et stort seminar om «Norge og vegen til lavutslippssamfunnet», torsdag 8. august: Se info og påmelding. Senere på dagen deltar han på stand for Besteforeldreaksjonen. I Arendal samme kveld, og i Oslo dagen etter, holder han foredrag for Klimavalg 2013, om sin personlige vei fra å være en forsker som ønsket å unngå søkelyset, til en stadig mer politisk engasjert borger og bestefar.
Livsviktig forskning og formidling
Helt siden 1980-tallet har Hansen advart mot utviklingen. I 2009 utga han boka Storms of my Grandchildren, som førte til at han ble tildelt Sofieprisen – «for sin livsviktige forskning, klare formidling og engasjement for framtidige generasjoner», som det heter i begrunnelsen. De viktigste delene av boka er oversatt til norsk og publisert av Besteforeldreaksjonen.
Hansen har valgt å tre ut av den rene forskerrollen, og ser på seg selv som et vitne og en varsler. «Politiske beslutninger vedrørende klimaendringene blir diskutert hver eneste dag, av folk uten gode nok kunnskaper. Ofte er de også utsatt for desinformasjon fra ulike særinteresser», skriver han i Storms. «Denne boka ble skrevet for å gjøre noe med denne situasjonen. Borgere som bryr seg trenger å bli nærmere kjent med vitenskapen, slik at de kan utøve sine demokratiske rettigheter og kontrollere politiske beslutninger. Hvis ikke er det fare for at kortsiktige interesser vil fortsette å dominere den politiske diskurs. Dermed vil tiden løpe ut for oss.»
Vippepunkter for klimaet
Det blir sagt at hvis du vil vite hva de fleste klimaforskere mener, skal du lese rapportene fra FNs klimapanel, IPCC. Hvis du vil vite hva IPCC mener om ti år, les Hansen. Han har bl.a. kritisert klimapanelet for å være for forsiktige i sine prognoser for havnivåstigningen. Iskappene ved polene kan nå det han kaller et vippepunkt og raskt gå i oppløsning når de første begynner å smelte. En havnivåstigning på flere meter per hundreår er ikke utenkelig.
Målet om å begrense global oppvarming til 2 grader er satt for høyt, mener Hansen. Vi bør ta sikte på maks 1,5 grader eller lavere. CO2-nivået i atmosfæren må i så fall bringes ned fra dagens nivå på 400 ppm (parts per million). «Hvis menneskeheten ønsker å bevare en planet lik den sivilisasjonen utviklet på, og som livet på jorda er tilpasset, tyder paleoklimatiske data og pågående klimaendringer på at CO2 må reduseres til maksimum 350 ppm.»
Menneskeheten ved et veiskille
Hansen er kritisk til Kyoto-systemet med kjøp og salg av klimakvoter. I stedet vil han ha en enkel og forutsigbar karbonskatt, økende over tid. Det vil gi insitament til å ta i bruk karbonnøytrale energikilder, slik at kull og oljereservene kan bli liggende i bakken.
I det siste har han engasjert seg sterkt mot den planlagte Keystone XL-rørledningen som skal føre olje fra kanadisk tjæresand til stater i USA. «Vi står ved et veiskille», sier han, «og politikerne må forstå at de må velge: vi kan gå videre slik vi har gjort og utnytte alt tilgjengelig fossilt drivstoff – tjæresand, tjæreskifer, offshore boring i Arktis. Men vitenskapen forteller oss at vi ikke kan gjøre dette uten å skape en klimasituasjon som våre barn og barnebarn ikke vil ha mulighet for å takle.»
Både James Hansen og Pachauri kommer til Arendal i august. Det er fantastisk