Et nytt solidaritetsalternativ

«Jeg vil snakke om hvorfor fagbevegelsen har et spesielt ansvar for å engasjere seg i miljøspørsmål, og dvele litt ved det som kan være bevegelsens dilemma», sa Turid Lilleheie under lanseringen av boka «Hva skjer? – to besteforeldre på kliamreise i Norge», på Litteraturhuset 16. januar. Hun er tidligere forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag, og med i styret for tenketanken Progressiv. I LO sitter det gamle industrisamfunnet fortsatt i veggene, mener hun. «Men dette tror jeg er i ferd med å endre seg.  Fagbevegelsen vil – i tariffoppgjør – prioritere krav om et nytt solidaritetsalternativ som inkluderer livsmiljøet til våre barnebarn.»

En avgjørende viktig samfunnsaktør

Tenketanken Progressiv har satt opp miljø som en av de viktigste saker, og er særlig opptatt av det som skjer i fagbevegelsen. – Fagbevegelsen og kanskje spesielt LO er en viktig samfunnsaktør, sier Turid Lilleheie. – De blir hørt, de blir lagt merke til, de har makt. LO er stolte av at de har vært med å bygge landet. Men skal de fortsette å være stolte, da må de bidra til å løse vår og nåtidens største utfordring – klima. 

– LO må fjerne all tvil om at det er nødvendig å få ned miljø- og klimaforurensingene. Kommer LO på banen med styrke og glød, vil dette være med å skape en folkelig erkjennelse og aksept for at noe må gjøres. Den utviklingen vi nå ser er ikke bare skadelig for miljø og kommende generasjoner – også fremtidige arbeidsplasser er i fare.

Fra ord til handling

Selv om miljø og klima «ikke sitter i ryggmargen» som hun sa, kunne Turid vise til at viktige deler av fagbevegelsen har beveget seg langt. På NTL sine hjemmesider kan vi lese: ”Norge må være en miljøpådriver internasjonalt og være et foregangsland i nasjonal politikk. Vi må både gjennomføre utslippsreduksjoner og andre prioriterte miljøtiltak innenlands, og bidra til finansieringa av miljø og klimatiltak i fattige land.» Tilsvarende formuleringer er å finne både hos Fagforbundet og El&IT-forbundet.  Disse tre forbundene ønsker et oljefritt Lofoten og Vesterålen. Og UNIO ønsker grønne skatter.

 – Likevel er det fortsatt en konflikt mellom tradisjonell industri og miljøhensyn. Til nå har det virket som om LO har prioritert arbeidsplasser foran miljø. Men dette tror jeg er i ferd med å endre seg. Jeg har tro på at hele fagbevegelsen vil gå i bresjen for et folkelig miljøengasjement. Til nå har miljøbevegelsen ikke blitt noen folkebevegelse. Men en slik utvikling vil gjøre en forskjell. Jeg håper og tror på en fagbevegelse som vil prioritere krav om ren luft, rent vann og en klode å leve på for våre barnebarn.