Er fossile Norge dømt til å være sinke når verden går mot det store, grønne klimaskiftet? Anders Bjartnes, leder i Norsk Klimastiftelse, gjør opp status for rødgrønn innsats på klima og energi: Svakt lederskap, mangel på helhetlig styring og neglisjering av langsiktighet. Pilen peker på statsminister Jens Stoltenberg, skriver han i Mandag Morgen, – og minner om Arbeiderpartiets slagord på Gro sin tid: «Uten styring havner Norge i grøfta!»
Situasjonen oppsummert
Norge er en fossilnasjon: Vi lever av klimaondets rot – at det utvinnes og brennes for mye fossil energi. Derfor kan klimariktig energiomstilling oppfattes som en trussel.
Økonom-styrt: Norske samfunnsøkonomer har en meget sterk definisjonsmakt. Deres tenkning preger i stor grad klima- og energipolitikken og har en lammende effekt på politikkutviklingen..
Sektor-fellen: Norsk forvaltning er preget av fragmentering og mangel på gjennomføringskraft. Flinke folk sitter ofte i hver sin silo og bekjemper hverandre – istedenfor å løse oppgaver sammen.
Ideologisk felle
Det er ingen grunn til å tvile på at Jens Stoltenberg er genuint opptatt av klimatrusselen, skriver Bjartnes. – Han har imidlertid iført seg en ideologisk tvangstrøye i forhold til klimapolitikken som fremmer passivitet, ikke lederskap og handling. Dette handler om samfunnsøkonomenes tilnærmingsmåte til feltet. Når bare CO2-utslipp får en pris, helst lik over hele verden og på tvers av sektorer, skal alt – i teorien – skje av seg selv. Markedet skal ordne opp. Jo færre forstyrrelser.
– For samfunnsøkonomene er dette vitenskap. For oss andre er det fristende å se det som ideologi. Hvor er det politiske verksted som meisler ut den lange politikken, der gode krefter trekker i lag?
Lederskap etterlyses
Hva ble effekten av klimakur-øvelsen som ble gjennomført for noen år siden? spør Bjartnes. – Man kostnadsberegnet en drøss med klimatiltak på tvers av alle sektorer, men kom det noe ut av det? Var det ikke snarere Bukkene Bruse-logikken som vant? «Ta noen andre enn meg. Kutt et annet sted. Det er noen andre som er mye, mye større. Og gjør det helst langt, langt borte».
– Det vi trenger mer av i årene fremover er et tydelig og sterkt politisk lederskap som setter retningen for en kontinuerlig innovasjonsprosess. Det trengs klare styringssignaler til næringslivet, til den offentlige forvaltningen, til folk flest. Det gjelder enten statsministeren etter valget neste år heter Jens Stoltenberg eller Erna Solberg.