Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.
Månedens dikt er Rolf Jacobsens klassiker: Landskap med gravemaskiner.
Rolf Jacobsen:
LANDSKAP MED GRAVEMASKINER
De spiser av skogene mine.
Seks gravmaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.
De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete
for vadefugler? For de altfor kloke pelikaner?
De har blindede øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra prosjektører.
Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.
Dette diktet blir av mange oppfattet som det første ”miljøverndiktet”. Det ble trykket i Dagbladet 30. oktober 1954 – altså for 58 år siden, og var med i samlingen HEMMELIG LIV, som kom ut samme høst.
Rolf Jacobsen var født i 1907 og debuterte i 1933 med samlingen JORD OG JERN. Han innvarslet noe nytt og ble lagt spesielt merke til, fordi han fokuserte like mye på teknikk, industri og storbyliv som på natur. De første samlingene var rike på fantasi og kraftfulle bilder, men det var lite problematisering. Men etter en lang skrivepause sto han fram med dypere engasjement, og her blir natur og teknikk ofte stilt opp mot hverandre, som i diktet ovenfor.
Rolf Jacobsen var mye lest, og flere samlinger gikk i store opplag, særlig NATTÅPENT fra 1985. Han fikk også stor anerkjennelse og en lang rekke priser for sitt forfatterskap. Rolf Jacobsen døde i 1994.