Mange kristne organisasjoner har sluttet seg til kampanjen «Klimavalg 2013». En av dem er Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd), som er en av landets største aktører på langsiktig bistand med prosjekter i førti land. «Dette handler om vår kristne identitet» sier kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen. «Vi må vi ta forvaltningen av skaperverket på alvor.»
Jesus-fortellingen forplikter
– I Jesus-fortellingen har vi verdens mest radikale forbilde for nestekjærlighet. Det forplikter. Klima og miljø er enkelt og greit den største utfordringen vi står overfor. For oss er det en spesielt viktig oppgave å mobilisere grasrota av kristne som finnes over hele verden. Her ligger et enormt potensial for engasjement!
Men i USA ser vi mange «evangeliske kristne» i en helt annen rolle, som ivrige og til dels fanatiske klimafornektere?
– Det finnes helt sikkert klimaskeptikere blant konservative kristne også her til lands. Viktigere er likevel at mange har vært redd for å bli oppfattet som «politisk». Men dette er i rask endring nå. Tro og sosialt engasjement henger sammen.
Rettferdighet og fellesskap
Eriksen ber oss huske at misjonsbevegelsen alltid har pleid et stort internasjonalt nettverk. – Når menigheter i Afrika rapporterer om sviktende avlinger pga av klimaendringer er det en utfordring som kjennes på kroppen hos norske misjonsledere og misjonsvenner.
– Det viktige er at vi greier å utvide perspektivet for hvem vi står i fellesskap med – familie, nasjon, verdensdel, hele verden og framtidige generasjoner! Den egentlige krisen handler om forvitring av fellesskapet og solidariteten. Kombinasjonen av materialisme og individualisme er en dødelig cocktail.
Hva savner du mest i norsk klimapolitikk?
– Foruten dette med fellesskap; vilje og evne til å tenke langsiktig. Du kan si hva du vil om Kina, men jeg tror det må være det eneste landet på jord som har et lengre handlingsperspektiv enn de neste fem årene. For alle oss andre er det kortsiktig berikelse og forlystelse som gjelder. Vi liker å tro at vi er så rasjonelle her i Norge. Det tror jeg vi har det for godt til å være.