Et tog av 50 besteforeldre troppet 17. april 2012 opp på Statoil-kontoret på Vækerø i Oslo. I spissen gikk Bente Bakke fra Besteforeldreaksjonen og Samisk Kirkeråds leder Anne Dalheim. Statoils pressetalsmann Bård Glad-Pedersen fikk overrakt et brev til Statoils styre, undertegnet 28 organisasjoner, som representerer en stor bredde i norsk samfunnsliv. Les brevet til Statoil.
Verdens skitneste oljeutvining
– Regjeringen vil ikke instruere Statoil om å trekke seg ut av canadisk tjæresand, og mener dette er styrets ansvar. Derfor har vi skrevet et brev til styret og ber dem bruke makten sin til å trekke Statoil ut av verdens mest skitne oljeutvinning. Da kan vi slippe å skamme oss over å være norske, og barnebarna våre kan få en tryggere fremtid, sa Bente Bakke da hun overrakte brevet til Bård Glad-Pedersen.
Anne Dalheim understreket i sitt innlegg at Kirkemøtet dagen før hadde gitt sin støtte til kravet om at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandprosjektet. Kirkerådet har også bestemt at det kirkelige Opplysningsvesenets Fond skal la etiske retningslinjer gå foran økonomisk gevinst. Det betyr at også dette fondet vil trekke seg ut som aksjonær i Statoil hvis Statoil ikke trekker seg ut av canadisk tjæresand.
Dalheim la vekt på at hun synes Norge og Statoil opptrer med en utålelig dobbeltmoral. – – Tjæresandvirksomheten ødelegger livsgrunnlaget for store deler av urbefolkningen i provinsen Alberta i Canada, sa hun.
Morsomt å se igjen denne saken. Den gangen var jeg ikke på Facebook, og datamaskinen jeg brukte da krasjet senere. Vår aksjon gjorde ikke inntrykk, verken på Bård Glad Pedersen (senere statssekretær i Olje- og energidepartementet for Høyre, og etter det tilbake som informasjonssjef i Statoil/Equinor) eller på aksjonærene på Statoils generalforsamling. De trakk ikke Statoil ut av tjæresand før flere år senere, den største skampletten i selskapets historie, etter min mening. Samisk Kirkeråds leder, Anne Dalheim, gjorde et stort inntrykk på meg. En flott dame!
Vi var også med, Øyvind og jeg,se bildet, men den gangen kjente jeg ikke deg, og husket ikke nå at du ledet an. Well done! Det tok to år før Statoil var ute av oljesand, så jeg pleier tvert om optimistisk å fortelle at: «Det gikk bare to år fra vi trommet på oljefat og ropte utenfor hovedkvarteret, til Statoil var ute av oljesand. Jeg er sikker på at vi bidro. Det ble økende ubehagelig for dem å holde på slik.». Selv tror jeg alle aksjoner bidrar, – litt…..
:-)) Gro