For første gang har verden en klimaavtale med et mål som er i henhold til hva forskerne sier er nødvendig for en bærekraftig planet, sier Svein Tveitdal om Paris-avtalen fra lørdag. 1, 5 grader kan vi trolig leve med. Problemet er at utslippsmålene landene har forpliktet seg til, vil øke utslippene med over 20 prosent fram til 2030. Ulike rapporter sier dette kan gi grunnlag for å stabilisere den globale oppvarmingen til et sted mellom 2,7 og 3,7 grader. Og dette igjen forutsetter at alle overholder forpliktelsene og at utslippene kuttes raskt etter 2030. Gapet mellom det som kreves og dagens klimapolitikk er med andre ord formidabel.
For lite for sakte
Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør og har vært med og tilrettelegge for flere av klimatoppmøtene. For å illustrere hva han mener om Paris-avtalen bruker han et bilde: – Du veier 200 kilo med vektrelaterte helseproblemer, og legen sier du må gå raskt ned i vekt. Målet er 100 kilo i løpet av tre år. Du legger på deg 4 kilo i måneden, men går med på å følge en diett som vil begrense vektøkningen til 220 kilo det første året. Hva gjør du for å nå målet om tre år?
Som alle skjønner, det blir for lite for sakte og du kommer ikke i mål. Utfordringen er derfor hvordan dette opplegget kan forbedres raskt. Ambisjonene skal ifølge avtalen økes etter hvert. Men partene skal først oppsummere gjennomføringen av avtalen i 2023, og deretter hvert femte år. Det er derfor tvilsomt om utslippsbanene som er rapportert fram mot 2030 vil bli forbedret i særlig grad.
– Et viktig punkt i Paris-avtalen er likevel at FNs klimapanel blir bedt om å lage en spesialrapport om virkningen av en global oppvarming på 1.5 C over førindustriell tid – med tilhørende utslippsbaner for å nå dette målet. Denne rapporten skal foreligge i 2018 og her må vi forvente forslag til tiltak som dessverre mangler i dagens avtale.
– Vi vet allerede at mer enn 80 prosent av kjente reserver av kull, olje og gass må forbli i bakken. Inntil regjeringene tar konsekvensen av dette, vil de fortsette å underminere avtalen de nettopp har undertegnet. De må også fjerne alle subsidier til fossil energi. I stedet må vi få en høy og stigende skatt på produksjon av karbon og utslipp av klimagasser.
Norge må legge om kursen
Paris-avtalen er basert på frivillighet og betyr egentlig at vi kan slutte å vente på en global løsning, mener Tveitdal. Nå er klimaansvaret klart plassert i nasjonal politikk. – Våre politikere må forstå at videre tut og kjør for norsk oljeproduksjon, sammen med de altfor lave utslippsreduksjonene, er dømt til å mislykkes. Norge som har vært en pådriver og arbeidet effektivt for å få til en ambisiøs global avtale i Paris, kan ikke i lengden motarbeide avtalens mål og ambisjoner i sin nasjonale klimapolitikk.
– Oljeutvinning i Arktis vil være grunnleggende i strid med intensjonene i Paris-avtalen, og en gambling med norske skattebetaleres midler. Pensjonsfondet er etablert for å sikre velferden til kommende generasjoner. En kommisjon som ser på hvordan fondet kan øke sitt engasjement betydelig i den grønne omstillingen, uten å kompromisse på lønnsomheten, er nå på sin plass. Paris-møtet sendte et klart signal til markedet: Verden må si farvel til kull, olje og gass i løpet av de neste tiårene. Fossilalderen er over – framtidas markeder og arbeidsplasser er grønne.
Takk til Svein for en god analyse.
Jeg mener avtalen gir noen knagger vi kan henge oss på. Det norske innspillet til forhandlingene underslo fullstendig betydningen av Kyoto-målene for Norges del, og Norges sviktende innsats her. Innspillet vårt til Paris understreket bare hva som skulle skje mot 2030 og 2050.
Jeg mener det blir viktig å minne norske politikere om jobben vi har fram mot 2020. Det understrekes av at bagatelliseringa av Paris-avtalen er i full gang med oljeministeren og «Sjøtten» i bresjen. Det betyr bare at vi har mye å gjøre for å bidra til at den tas på alvor i Norge.
Avtalen som kom lørdag stresser at det haster nå! Det norske forslaget til forhandlingene nevnte knapt hva som skal skje før 2020. Paris-avtalen presiserer i innledninga :
-«- Emphasizing with serious concern the urgent need to address the significant gap between the aggregate effect of Parties’ mitigation pledges in terms of global annual emissions of greenhouse gases by 2020 and aggregate emission pathways consistent with holding the increase in the global average temperature to well below 2 °C above pre-industrial levels and pursuing efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C,
-Also emphasizing that enhanced pre‐2020 ambition can lay a solid foundation for enhanced post‐2020 ambition,
-Stressing the urgency of accelerating the implementation of the Convention and its Kyoto Protocol in order to enhance pre-2020 ambition,
Her må Norge ut av KYoto-søvnen!
Pingback: Låt döden stanna där nere där den hör hemma / En ny æra kan begynde | FORFATTERNES KLIMAAKSJON §112 - NORWEGIAN WRITER'S CLIMATE CAMPAIGN §112
Det er viktigere enn noengang å støtte klimavennlige partier, både ved å bli medlem og stemme på dem. 🙂